Du som kjørte på pusen min

Torsdag den 27. oktober om kvelden ble min kjære katt kjørt ned på Risberget. Bilføreren lot ham ligge midt i veien, og det var bare flaks at jeg ble oppmerksom på det som hadde skjedd.

Og jeg forstår bare ikke hvordan du tenker. Fatter du at en katt er et familiemedlem på linje med et barn? Fatter du hvor sinnsykt vondt det er å finne vennen sin liggende i veien som et stykke søppel, som ikke engang var verdt å stoppe og legge i veikanten?

Jeg forstår heller ikke med min beste vilje hvordan man kan kjøre på en hvit katt, han var vel ikke så vanskelig å se selv om det var mørkt? Og man vet jo at katter kan være litt uberegnelige, i likhet med små barn, så det er naturlig å slå litt av på farten og være oppmerksom når man kjører forbi. Om man ikke bare gir blaffen, selvsagt.

Etter skadeomfanget å dømme holdt du vel heller ikke fartgrensen der i 60-sonen, tenker jeg.

Jeg forlanger ikke at du skal ta vare på mine dyr, det klarer jeg utmerket selv. Men jeg kan forlange at du og dine likesinnede respekterer at andre bryr seg om dyr og andre ting som du/dere ikke bryr dere om, og unngår å skade andres kjære så langt det er mulig.

Jeg bryr meg overhodet ikke om fx hunder, eller barn for den saks skyld. Det betyr ikke at jeg kjører med verken hunder eller barn om jeg får sjansen.

Og synes du jeg er urettferdig nå, så kunne du unngått det ved å varsle meg om det som hadde hendt og forklart hvordan det skjedde. Så slapp jeg å tro både det ene og det andre.

Vist 1424 ganger.